Humoristisk alvor

Nina Marie Haugen, Dagsavisen 27 august 2005 (utdrag)

Motsetningsfullt

Rygh innleder utstillingen med skulpturen “Cleansing”, et badekar utført i gips plassert på en skjør anretning. Ut av badekaret går en slange, men noe avløp finnes ikke. Badekarets innside er dekket med elgskinn.“Cleansing” er motsetningsfyllt. Det ved første øyekast “trygge” og “rene” blir utrygt eller “urent”. Rygh kaster et skråblikk på vårt behov for å kontrollere den naturlige kroppen.““Wall owers” består av et stort antall brystvorter skulpturert på veggen i en rigid komposisjon. Arrangert på galleriveggen blir brystvortene fremmede, urovekkende og komiske. Rygh`s hovedverk i utstillingen er innstallsjonen “Cabin”, en enkel hytte. I hytta be nner seg en lysboks med klinkekuler. På hytteveggen er det montert svømme-egg. Ryghs svømme-egg er imidlertid massivt støpte og slett ikke livreddende.

Latter og ubehag

Dialogen mellom Rygh og Snedsbøl fungerer godt. Begge utfordrer betrakteren ved å koble sammen elementer som spiller på barndom og beskyttelse med elementer som forteller en historie om makt, vold eller overgrep. Begge produserer ertydige verker som fremkaller både latter og ubehag. Rygh kan stilles inn i en feministsik kunstkontekst gjennom referanser som Mereth Oppenheims pelskledde tekoppeller Hanna Wilks tyggegummiskulpturer som antyder 16 kvinnelige kjønnsorganer.

ENGLISH translation:

Sincere insincerity

Nina Marie Haugen, Dagsavisen 27 august 2005 (excerpt/loosely adapted from source)

Full of contradictions

As an opener, Rygh introduces her sculpture « Cleansing». Placed on a frail construction, a bath tub made of plaster has a hose, but there is no drain. The inside of the tub is draped in elk skin. “Cleansing” is a piece of art full of contradictions. What initially seems “safe” and “pure” turns insecure or dirty. Rygh criticizes the need we have for controlling our natural bodies. The art work “WallFlowers” consists of numerous silicon nipples on a wall, fashioned by the artist in a rigid composition. Arranged in this fashion on the gallery wall, the nipples construction becomes disconnected from us. Alarming, and funny, even.

Toril Rygh`s main piece in this exhibition is the installation “Cabin”, a simplistic wooden hut. Inside the cabin we find a box of lights with marbles on it. On the cabin wall, floating eggs have been put up. Rygh`s floating egg is compact in its concrete construction, and does not seem to be a life-saver. There is a dialogue between Rygh and Snedsbø`s art. They communicate. They both challenge “the observer” by collecting elements that suggest childhood and protection with elements that tell a story of submissiveness, violence or molestation. They both produce ambivalent pieces that provoke laughter and discomfort. Rygh belongs to a feministic context, in her references to Meredith Oppenheim`s fur-covered tea cups, and Hanna Wilk`s genitalia- like sculptures made of chewing gum.

Translation: Ann- Cristin Knutsen

Motsetninger og samspill

Harald Flor, Dagbladet 20 august 2005 (utdrag)

Melankolsk

“Cleansing”- et badekar med elgskinn innvendig - tar opp den fremmedgjørende forvandlingen fra Meret Oppenheims surrealistiske ikon “pelsforet tekopp” og kombinerer dette med impulser fra Robert Gobers aktuelle objektkunst. Den svarte svømmeredskapen som omdannes til synkelodd- er mer mørkstemt melankolsk enn Dada forgjengerne.

ENGLISH translation:

Contradictions and Solitude

Harald Flor, Dagbladet 20 august 2005 (excerpt/loosely adapted from source)

Full of Melancholy

The art work“ Cleansing,” a bath tub draped with ( in) elkskin combines the alienating metamorphosis from Meret Oppenheim`s surreal icon “ Fur- coated tea cup”, with impulses from Robert Grober`scontemporary object art. The black swimming devicethat transforms into a plumb- bob, is even darker in essence than Dada`s predecessors.

Translation: Ann- Cristin Knutsen

Utdrag tekst fra katalog

Aud Ganberg kurator Stenersenmuseet

Wall owers består av et stort antall brystvorter i silikon festet direkte på veggen. Brystvortene er organisert i et stramt rutenett. Rutenettet er en formal arketyp i moderne maleri, som oft- est attribueres til Mondrian og hans arbeider fra midten av 1930-tallet. I følge Rosalind Krauss understreker rutenettet den moderne kunstens vilje til stillhet og dens uvilje mot narrativitet og diskurs.

Rutenettet som strukturell tilnærming karakteriserer en kunst som vender seg innover mot seg selv. Rutenettets regelmessighet som ikke er resultat av imitasjon, men av estetisk forordning er antinaturlig, anti-mimetisk og anti-virkelig gjennom sin ut atning og geometriske orden. Wall owers bryter respektløst med grunnleggende regler knyttet til rutenett som modernistisk arketyp. Ryghs individuelt utformede, organiske byggeelement forholderseg uhøytidelig og sen- suelt til gridrammens begrensende ordning.Tittelen Wall owers antyder bilde på vegg i dekorativ forstand, men en direkte oversettelse av ordet er imidlertid veggpryd, en karakteristikk av den som sitter igjen når alle de andre har fått danse. Det er denne oversettelsen som best karakter- iserer Toril Ryghs rutenett.

ENGLISH translation

TEXT FROM CATALOUGE

Aud Ganberg, curator Stenersen Museum (excerpt/loosely adapted from source)

The art piece “ WallFlowers” is a strictly rectangular- shaped grid made of nipples in silicone material. This grid is a formal archetype in modern painting, often attributed to Mondrian and his works from the mid 1930`s. According to Rosalind Krauss, this “bit map” emphasizes modern arts “urge for silence” as well as a discontent with linear narration and discourse. The grid in its structural approach is an introvert art form. Its predictability is in essence anti- authentic, anti-mimetic and anti-realistic spoken through its decomposition and geometric order. The grid is therefore esthetic in nature.

“WallFlowers” contradicts with no respect the fundamental rules that apply for “The Grid” as a modernistic archetype. In Toril Rygh`s personal, organic, brick by brick” approach, she is playful and sensual in the way she challenges the limited order “The Grid” as a concept has. The title suggests a “picture on the wall” work in a decorative sense, but it is in fact a direct translation of the word Wallflower, which is a characteristic given to anyone left behind when everybody else is on the dance floor. This translation is the one that most accurately describes Rygh`s work.

Translation: Ann- Cristin Knutsen

TEKST FRA KATALOGEN

Aud Ganberg, kurator Stenersenmuseet (full versjon)

I en anmeldelse av Toril Ryghs arbeider karakteriserer Trond Borgen en anmeldelse installasjonen Epidemic Lethargy som Alices eventyrverden forvandlet til en slags ”bad trip”, en rekke remedier som synes tiltenkt mennesket, som om vi trenger å holdes i live med kunstige hjelpemidler. Installasjonen balanserer på bristepunktet mellom det rå og det raffinerte, det skremmende og tiltrekkende.

Slik Borgen påpeker besitter Ryghs arbeider en materialitet som rommer opposisjonelle kvaliteter. På den ene side forholder arbeidene seg til et tradisjonelt skulpturbegrep gjennom bruk av materialer som betong, epoxy, silikon og tre. Forførende og sensuelle overflater som bringer tankene mot antikkens folder og draperier veksler med tunge solide konstruksjoner, flyktig og bundet, vektløst og ubevegelig. På den annen side, en materialitet hvor kroppens krisetilstand og utilstrekkelighet er smertelig tilstede gjennom form- og komposisjonsmessige grep, som en metafor for tanke og intellekt.

I arbeidenes referanser til det brutale og frastøtende eller det banale og åpenbare, reflekteres verdier og holdninger i forhold til sosialiseringsprosesser og maktstrukturer som vi alle er en del av. Sårbarhet og mangel på balanse som preger disse posisjoneringene presiseres gjennom en særegen konfrontasjon mellom materialer. Det flyktige og organiske sammenføres med industriprodusert kjølighet og teknologiske løsninger som i noen tilfeller plasserer arbeidene tett opp mot en visuell smertegrense. Både fysisk og konseptuelt blottlegges og avkles Ryghs skulpturelle former. De kan reduseres til en tilstand nær ingenting. Paradoksalt nok antyder denne tilstanden også grenseløshet og en mulig overskridelse.

En fryktløs innstilling til det banale karakteriserer også Toril Ryghs arbeider. Det enkle og tilsynelatende formålsløse, det som er så ordinært at det nærmest har blitt usynlig for oss, kan være momentet som finstiller poetiske og tankevekkende komposisjoner. Banaliteten har også et humoristisk potensial som i enkelte arbeider nyanserer og modifiserer, eller direkte motarbeider ”det uutholdelige”.

Toril Rygh arbeider stedsspesifikt i dialog med utstillingsrommet. Arbeidenes konseptuelle overbygning opererer imidlertid uavhengig av sted og tid. Intensjonen er et rom for motsetninger som kan smelte sammen til en annen form for estetikk og mening, et rom som i større grad rommer spørsmål enn faktiske svar.

Installasjon Deeper and Deeper er laget for et samarbeidsprosjekt med Erik Snedsbøl som vises på Stenersenmuseet høsten 2005. Utstillingen sammenfører to tydelige stemmer med ulike tilnærmingsmåter og kunstnerisk uttrykk. Begge retter imidlertid søkelyset mot problemstillinger knyttet til makt og identitet, i foruroligende og samfunnskritiske arbeider. Gjennom krysskoblinger med utgangspunkt i et allment referansegrunnlag destabiliserer både Rygh og Snedsbøls arbeider velkjente kategorier. De ulike referansene som hentes fra det populærkulturelle feltets glansede overflater, kunsthistoriske parafraser eller den trygge barndommens minnearbeid, peker mot vold og utsatthet, men rommer også humor, poesi og mulig transformasjon.

Toril Ryghs bidrag til utstillingen, Deeper and Deeper er preget av tydeligere referanser og større, mer konsentrerte enkeltelementer enn tidligere.

Installasjonens omdreiningspunkt Cabin behandler problemstillinger knyttet til identitet, tid og erindring. Cabin er et lite hus i tre, behaglig enkelt og tilsynelatende utført i tradisjonell byggeteknikk . Man kan gå inn, men dimensjonene er for små til at huset kan ha en reell funksjon. Cabin er et sted for å trekke seg tilbake, et lite ”tempel” med buddhistiske konnotasjoner til meditasjon og konsentrasjon. Arbeidet kan også inngå som et minnearbeid knyttet til forestilling om en ideell barndoms enkle, men trygge rammer, sommeren på hytta, duftene, og det uendelige tidsperspektivet en slik lykkefølelse kan innebære.

Arbeidet Cleansing har form av et badekar, en avstøpning i gips, foret med elgskinn. Det er lagt opp til at man skal stige ned i karet, avstøpningen er satt inn i en grov treramme med plattform, tilsynelatende provisorisk, men solid. En slange er koblet til undersiden av karformen, men det finnes ikke noe avløp. Gipsformen som holdes oppe av den bastante trerammen, er en skjør affære, som ikke nødvendigvis vil tåle vekten av en kropp. Innsiden av badekaret er heller ingen likegyldig overflate, den har tilhørt, og referer til noe levende. Cleansing kan være et bilde på renhetens omkostninger, det moderne menneskets risikable prosjekt som til enhver tid handler om å forbruke, nedlegge og ta i besittelse ressurser som det ikke burde ha tilgang til. Sammenstillingen kan også symbolisere fremmedgjøring, den følelsen av hjelpeløshet som oppstår i konfrontasjoner mellom det høyst upassende og en ordinær setting. Hvis man velger bort arbeidets manglende funksjonalitet og foruroligende skjørhet, kan det være en invitasjon til en behagelig opplevelse, man kan stige opp i karet og omsluttes av myk pels.

Sammenstillingen av materialer og objekter som tilhører forskjellige sfærer er et kjent grep med opphav i den i surrealistiske bevegelsen. En slik sammenstilling av objekter som i seg selv er banale eller uten åpenbar sammenheng, kan forårsake en uventet skjønnhetsopplevelse, en opplevelse som i sin mangel på logikk er urovekkende og assosiasjonsskapende. En nærliggende referanse for Cleansing er Meret Openheims Le dejeuner en fourre(1936), en vanlig tekopp med tilhørende skål og skje trukket med pels fra kinesisk gaselle, et sentralt verk i kunsthistorien som rommer selve essensen av den surrealistiske tenkemåten.

Wallflowers består av et stort antall brystvorter i silikon festet direkte på veggen. Brystvortene er organisert i et stramt rutenett. Rutenettet er en formal arketyp i moderne maleri, som oftest attribueres til Mondrian og hans arbeider fra midten av 1930-tallet. I følge Rosalind Krauss understreker rutenettet den moderne kunstens vilje til stillhet og dens uvilje mot narrativitet og diskurs. Rutenettet som strukturell tilnærming karakteriserer en kunst som vender seg innover mot seg selv. Rutenettets regelmessighet som ikke er resultat av imitasjon, men av estetisk forordning er anti-naturlig, anti-mimetisk og anti-virkelig gjennom sin utflatning og geometriske orden. Wallflowers bryter respektløst med grunnleggende regler knyttet til rutenett som modernistisk arketyp. Ryghs individuelt utformede, organiske byggeelement forholder seg uhøytidelig og sensuelt til gridrammens begrensende ordning. Tittelen Wallflowers antyder bilde på vegg i dekorativ forstand, men en direkte oversettelse av ordet er imidlertid veggpryd, en karakteristikk av den som sitter igjen når alle de andre har fått danse. Det er denne oversettelsen som best karakteriserer Toril Ryghs rutenett.

Arbeidet Wallflowers og Toril Ryghs tilnærming til de skulpturelle materialene kan også bringe tankene til Hannah Wilkes (1940-93 ) feministiske arbeider fra 1970- tallet. Wilke arbeidet i denne perioden i leire eller andre lett formbare materialer med ”øyeblikksskulpturer”. Med utgangspunkt i en basisk form som antydet kvinnelige kjønnsorganer laget hun serier hvor hvert objekt var unikt. Dette oppnådde hun ved å behandle materialet med den samme enkle handlingen, eksempelvis folde, dra og presse. Objektene som ble resultater av denne prosessen sammenstilte hun i større installasjoner som for eksempel 176 One-Fold Gestural Sculptures (1973-74). Det er et langt skritt fra det som ble oppfattet som Wilkes revolusjonerende tilnærminger på1960 og 70-tallet til dagens kunstscene, hvor lite eller kanskje ingenting provoserer. Wilke vekslet problemløst mellom ulike medier, noe som i seg selv var en nyhet, men som er en vanlig praksis i dag. Hennes kunstneriske hovedmateriale var imidlertid egen kropp og egen erfaring. Hennes arbeider utfordret ikke bare den gode smak, men også samtidens feminister: Wilke uttrykte imidlertid selv at en kjerne i disse arbeidene var å påpeke mangfold. Det at også nærmest subtile forskjeller har en betydning som distinksjon mellom et øyeblikk og det øyeblikket som følger etter, mellom et menneske og et annet som unikt og verdsatt. Disse enkle prinsippene er grunnleggende også i Ryghs arbeider.

Aud Ganberg

kurator Stenersenmuseet